Maleriene på Billerud

Peder Balkes landskapsmalerier i storstuene pa Toten markerer høydepunkter i hans tidlige karriere.

«Det dreier seg om veduter, utsyn over norske landskaper som kunstneren selv hadde besøkt og nedtegnet. Men det er lang vei fra å ha et inntrykk til å finne en uttrykksform. Helt fra sine første studieår søkte Balke etter en fremstillingsform som kunne formidle hans egen, sterke naturopplevelse», skriver Marit Lange i Maleren og sorenskriveren – Peder Balke på Billerud, Toten (Peder Balke-senteret, 2016). Det følgende er basert på fremstillinger presentert i denne publikasjonen.

Festsalen i hovedhuset på Billerud var det siste av disse oppdragene Balke utførte, nærmere bestemt sommeren 1834. I tillegg til motivene i festsalen, malte Balke ytterligere fire motiver i 2. etasje. Tre av disse er bemalte felt over dørene, såkalte sopraporter der trappen ender i en gang på vei inn til Festsalen og de øvrige rommene: Alle disse motivene er hentet fra Billeruds nære omgivelser. Ett av dem viser Skriverhaugen, oppkalt etter sorenskriver Weidemann. De to andre maleriene viser utsyn over Mjøsa og det omkringliggende landskapet. Tette tregrupper rammer inn utsikten og antyder hvordan området kan ha sett ut ved inngangen til 1830-årene. I værelset til venstre for inngangen til festsalen, har Balke også malt inn et felt over døren. Dette fantasilandskapet, skiller seg fra de øvrige sopraportene ved å kombinere ulike landskapselementer: en høy skogbekledd klippe og den romanske klosterruinen fra Tautra, som dukker opp igjen i festsalen.


Om festsalen skriver Marit Lange: «Vi blir møtt med store, kraftfulle landskapsmalerier som dekker tre av veggene fra gulv til tak. Bildene gir et overveldende inntrykk, både ved sin størrelse og sin dystre fargeholdning. I kontrast til det harmoniske kulturlandskapet på Toten som vi så i bildene over døren på trappeavsatsen, befinner vi oss nå i en fremmedartet og dramatisk natur. Fondveggen (syd) er dekket av et mektig landskap. Motsatt vegg (nord) har ett landskap på hver side av døren med en sopraporte. Langveggen (øst) har også to landskaper, adskilt av brannmur og ovn. Det er to dører på denne veggen, som har hver sin sopraporte.»

Til høyre for inngangsdøren sees er et portrett av gården Billerud, badet i gyllent kveldslys, og sett fra Mjøsa. Videre til venstre på samme vegg har Balke malt klosterruinene på øya Tautra i Trondheimsfjorden, etter skisser fra reisen til Nord-Norge i 1832. Over døren på samme vegg, fremstilles Nordkapp i opprørt sjø, mens over inngangsdøren på østveggen har Balke malt et annet av sine yndlingsmotiver, Hjelmsøya med Hjelmsøystauren. Ved siden av inngangsdøren på østveggen fremstilles en foss i et ufremkommelig, mørkt landskap. Videre et skoglandskap som ikke er spesifisert eller lokalisert. Over døren mot hjørnet i salen har Balke malt et kystmotiv han skisserte i nord, en blikkstille fjord i dempet lys.

Fondveggen dekkes av Alta-Talvik, stedet Balke oppholdt seg lengst under sin reise i Nord-Norge. Maleriet har en scenisk karakter, og kan ha fungert som bakgrunn for private teaterforestillinger. Da Balke utførte arbeidet, var det også det til da største enkeltmaleriet han hadde utført.

Peder Balke etterlot seg flere kunstneriske spor på Toten. Våren og sommeren 1833 hadde han gjennomført oppdrag på gårdene Dyhren (brent 1978), Vestre Balke og Rognstad (brannskadet 1960), før Billerud sommeren 1834. Alle disse veggmaleriene viser landskaper og panoramaer, dels av gårdene med sine omgivelser, dels fantasimotiver og motiver fra Balkes reise i Nord-Norge, og utsmykningen på Billerud ble den siste han utførte på Toten før han senere samme år bosatte seg i Christiania.

I flere av disse maleriene eksperimenterer Balke med den suggestive teknikken han senere skulle rendyrke. Ifølge Lange viser maleriene på Billerud «hans bakgrunn som håndverksmaler og hva han hadde tilegnet seg av kunnskap under læretiden hos professor Carl Johan Fahlcrantz (1774­­–1861) i Stockholm i årene 1829–32». I Stockholm hadde Balke også sett malerier av den tyske maleren Christian Ezdorf (1801–1851) med motiver fra Nordkapp og Vardøhus. «Disse fikk mer langvarig innflytelse på Balke enn Fahlcrantz’ landskaper», skriver Lange.

Maleriene på Billerud ble restaurert i 1964. Rapporten fra Riksantikvaren fortalte den gangen at de var i god stand, men påført «en skjemmende, brun ferniss som ble fjernet». Bildene ble renset og enkelte små skader ble reparert og retusjert. En lys ferniss ble til slutt påført. Ifølge Marit Lange er Balkes malerier i tilnærmet samme tilstand som da han avsluttet sitt arbeid i 1834.

Kilde

Lange, Marit Ingeborg. Maleren og sorenskriveren. Peder Balke på Billerud, Toten. Peder Balke-senteret, 2016.